Jeg har virkelig fått kjenne på både kropp og sjel at det å være
forelder og mamma er tøft, og til tider meget vanskelig...
Ofte føler jeg meg hjelpesløs, redd, bekymret, lei meg og sliten.
Når man har barn så får man virkelig lært seg å kjenne på hele
stigen av følelser... På både godt og vondt.
Nå for tiden er min lille 3 åring litt i oppossisjon,og alt vi gjør og
sier er "dumt". Det er Dumme mamma, dumme pappa, dumme Hermine
osv osv... Også er han skikkelig i trass alderen nå... Så dette er en utfordring.
Det er verdens vanskeligste jobb å oppdra barn, og jeg hadde aldri trodd
at det skulle være så vanskelig og med så mye utfordringer...
Jeg elsker mine to små over alt i hele verden, de er den beste gaven jeg noensinne
kunne fått:-) Og jeg takker hver dag for dem...
Men man blir så sinnsykt sliten av å alltid "være på vakt". Man kan aldri slappe
av... Før jeg hadde barn visste jeg ikke hva bekymringer var... ;-)
Jeg syns det å være mamma er dritvanskelig, og skulle ønske at det fantes en "brukermanual"...
Hahahaha.... Da hadde det kanskje vært enklere... Hihi:)
Jeg er konstant bekymret for de...
- Puster Hermine?
- Har Oscar varme nok klær?
- Er jeg en dårlig mamma?
- Får de dekket sine primære behov av meg?
- Er jeg omsorgsfull og kjærlig nok mot dem?
- Er jeg for streng?
- Er jeg for snill?
- Klarer jeg å gi dem trygge rammer?
Dette er spørsmål jeg stiller meg selv hele tiden... Hele tiden lurer jeg på om jeg
er god nok for de...
Jeg har nå gått i 4 år uten en eneste hel natts søvn, og det tærer på kroppen. Men det er
verdt det, misforstå meg rett! Men jeg er hele tiden usikker på om jeg er bra nok for dem...
Måtte bare få ut litt tanker på en litt vanskelig dag...
Har dere andre mammaer det på samme måte? Eller er det kun meg?



Dette ble et litt vel personlig innlegg, men jeg følte for det akkurat nå....