Still sick :-(

Jadda... Slik går no dagan!!
Jeg er fortsatt ikke helt frisk. Denne hersens bihulebetennelsen trives så godt, så det ser ut til at den har kommet for å bli!! Grrrrr...
Jeg er oppegående og fungerer fint altså, men bøyer jeg hode så kjennes det ut som om det skal sprenges... Ikke godt! Men men...

Skjer mye spennende i heimen om dagen, skal dele det med dere litt senere:-) Nå må jeg ordne til oppe på loftstua... Juhuuuu!!!!

Klem fra Miss Bihule;)

    Publisert: 21.02.2012 kl. 10:20
  • Kategori: Meg
  • Kommentarer: 5 skjønne


Hjemmedager

Jeg er hjemme om dagen pga bihule betennelse, og dagene blir litt lange... Oscar klarer fortsatt ikke å gå på benet sitt, Hermine har øyekatarr og litt pjusk. Så vi er litt syke hele gjengen her...
I dag tok vi oss en bitteliten kjøretur, ellers har vi bare vært inne. Lille O fikk være lenge oppe med mammsen sin og se på Løvenes Konge...

I morgen er det fastelaven, så da blir det å bake boller med mine små troll:-)
Ha en flottere helg.



Beitostølen

Vi har vært noen dager på Beitostølen, og det var utrolig morro!
Hele lille familien stod på slalåm og koste oss på hyttetur. Måtte reise hjem en dag før tiden, da lille O datt i bakken og fikk vridd kneet sitt... Så i natt var Glenn og han på sykehuset og tok røntgen. Ingen brudd, men han ligger på sofaen stakkar.. Klarer ikke gå på det, så vi skal se an til i morgen. Blir han ikke bedre må vi inn igjen i morgen...
Jeg har blitt syk, bihulebetennelse:-( Så jeg tar livet med ro jeg og!!

Oscar har egne slalåm ski, mens Hermine syns det var gøy å sitte i bæremeis...
En minnerik tur:-)



Interiør

Noen bilder fra hjemmet mitt:-)
Tenkte å vise dere litt fra huset mitt...

Denne nydelige gamle skjenken fant jeg på en låve hos en dame som jeg kjøpte noen rokokko møbler av... Vi kom i snakk, og hun viste meg låven sin som var full av skatter. Så vi kjørte hjem den dagen med MYE mer møbler enn det vi egentlig skulle ha:-)
Men jeg elsker denne skjenken, og syns den gjør seg på kjøkkenet.
Mine favoritt interiør duppeditter er sølv og krystaller, og det går det mye i hjemme hos meg:)

En del av stua, her sitter vi og ser på tv. Fikk tak i en del GANT puter, og elsker brunt og beige i de beige sofaene våre...
De nydelige hvite rosene på bordet fikk jeg av min gode venn, Emil.

Vårt nyeste interiør innslag... Vi har lenge ønsket oss en tv benk under tv'en, men jeg har ikke funnet noe som jeg liker. ( er så kresen ) Men så var Emil og Herman her, og de kom på ideen om å gjøre om mine kasser til tv-bord. Og det ble så stilig syns jeg..
Ene kassen står det Brumunddal på, der jeg er vokst opp. Andre kassen står det Hamar på, hjemsted det også... Og den siste står det Jarlsberg på, og det er her i Tønsberg hvor vi bor nå. Så de kassene betyr mye for meg:-)
Også har jeg pyntet opp med et par av mine Louboutins;-)

Kosekroken med vår "lovechair". Her ønsker jeg meg en stor lampe som skal stå bak stolen og henge over den.. Om dere skjønte hva jeg mente??

Små settebord med krystall karaffel og venninnevin som jeg fikk av Therese:-)



Bursdagskaken min

Her er den utrolig gode kaken som min gamle kollega, Aase lagde:





Jeg har ikke spurt henne, men om noen er intr så send meg en mail,så
kan jeg videreformidle bestilling. Hun er kjempeflink, og lager mange nydelige
kaker!! Og de smaker himmelsk!!!!!
Denne var uten nøtter osv pga allergier, så hun lager alt!!!

    Publisert: 13.02.2012 kl. 11:04
  • Kategori: Meg
  • Kommentarer: 2 skjønne


MaskeradeFest

Her kommer noen bilder fra Maskerdadefesten jeg arrangerte på
bursdagen min:-)
Det var en utrolig morsom kveld, med utrolig mange fine pakker,
flotte mennesker og mye deilig mat, god kake og deilig drikke.
Vi var i seng klokken 0700, og det er ikke akkurat hverdagskost
for to slitne to-barns-foreldre som Glenn og meg. Så det vil jeg si var en
kanon vellykket kveld!!!

Jeg bestilte catering, og det var nydelig hjemmelaget mat! Også har jeg
en gammel kollega fra Sterling som lager fantasisk flotte og gode kaker,
så hun kom med kake med bilde av meg på:-)
Jeg hadde CAVA til alle under middagen,og det ble en suksess!! Også laget
vi deilige cosmopolitan`s utover kvelden... NAMMIS:-)


Linda, Meg og Siw

Vertskapet



Siw og Rune

Jeg fikk gave fra Therese: To hjemmelagde vinflasker med bilder av oss to på:-)
Også fikk jeg fotoalbum fra bryllupet!! Utrolig flott!!!!

Glenn og Rune

Silje, Marita og Marianne

Stine, Marte, Marianne og Vibeke

Silje og Therese

Sindre, Silje, Therese og Glenn

Siw og Liv

Linn og Ludvig











Maria, Monica, Marte, Stine, Vibeke, Kjersti, Marianne, Therese og meg

To av mine naboer som er blitt gode venninner:-)



Espen, Rune, Jan-Endre og Glenn



Monica, Meg, Marianne og Marita



Monrad hadde med seg lommelerka;)







Fantastiske kroppen til Liv-laga

Marita:-)

Venninne-love



Vi danset så sko og kjoler fløy veggimellom




HAHAHAHA.... Så ikke det ut som en kanonkveld?? Vi hadde det helt
utrolig gøy, sjelden jeg har det så morro på fest altså!!!
Jeg har så mange bra mennesker i livet mitt, og jeg har vært så heldig
å bli kjent med mange nydelige mennesker etter at jeg flyttet til Tønsberg.
Og en del av de er allerde blitt gode venner, og jeg har fått meg et godt nettverk
her:-) Samt mine gamle venner som alltid er der og stiller opp, så blir det
alltids en god stemning!!!

Jeg er så heldig!!!!!!!!!!



Jobben

Er på jobb, stikker bare innom for å vise dere et utrolig funny bilde:-)



Tidenes maskeradefest

Tidenes bursdagsparty!!!
Herremin for en fantastisk morsom fest vi hadde på lørdag. Utrolig mange bra mennesker som kom og gjorde dette til en meget vellykket kveld:)
Jeg er så heldig som har så mange bra mennesker i livet mitt!
Evig takknemlig...
Viser bilder når jeg får lagt de inn på pc'en, men her er et par fra iPhone'n:

    Publisert: 06.02.2012 kl. 21:28
  • Kategori: Meg
  • Kommentarer: 5 skjønne


Takk :-)

Jeg er så glad i dere, mine gode og søte lesere som legger igjen så fine ord til meg. Tusen takk!!

I dag har jeg ordnet masse til helgen... Det er 12 stk som skal sove over, så her ordnes gjestrom på gjestrom:) Veldig mye som skal ordnes, men det er morro!
Jeg har bestilt Catering, siden jeg ikke akkurat er noen racer på kjøkkenet. Og bestilt kake fra en gammel kollega, som lager verdens nydeligste kaker. Skal legge ut bilder etter helgen:)
Tema er maskeradeball, og gutta kommer i dress og jentene i kjoler... Juhuuu! Dette blir gøy:):)

En ny sneakpeak fra bryllupet:

Her fikk vi ringene våre. Smelt....
Gode minner;):)

    Publisert: 02.02.2012 kl. 20:39
  • Kategori: Meg
  • Kommentarer: 1 skjønn


Fødselsdepresjon

Det er det jeg har hatt lyst til å dele med dere en stund nå....
FØDSELSDEPRESJON!!!
For det fikk jeg da jeg gikk gravid med Hermine....
Og jeg fant det ikke ut før hun var over 6 måneder gammel!!
Før vi var så heldige å klare å bli gravide med Hermine,så mistet vi to ganger:-(
Ene gangen ble jeg gravid i egglederen,og fant det ikke ut før egglederen hold
på å sprekke... Og andre gangen var vi i lykkerus, og gledet oss til termin 17 januar.
Men mistet:-( Men til slutt klarte vi å få det til, og jeg ble lykkelig gravid med lille Hermine.
Jeg var nervøs HVER eneste dag for at jeg skulle miste henne, og klarte ikke å
slappe av et sekund mens hun lå der inne. På en måte distanserte jeg meg fra
hele babyen og graviditeten. Jeg handlet ikke inn noe, ville ikke finne navn,
ville ikke kjenne på følelsen av å være gravid osv... Det var helt grusomt,
men jeg klarte ikke å bli kjent med den lille som spiret inni magen min.
Jeg var nok livredd for å miste enda en gang, og livredd for å bli glad i den
lille inni der at jeg stengte den ute:-( Jeg hadde et veldig trøblete svangerskap
hvor jeg var dårlig hver eneste dag i svangerskapet.... Jeg var mye alene med
Lille Oscar da Glenn jobbet mye. Og det gjorde selvsagt ikke saken bedre...
Husker så godt at Glenn måtte på jobb, jeg lå på flisene i gangen på Nesøya,
der vi da bodde på den tiden, og gråt fordi jeg var så dårlig. Jeg klarte ofte ikke
å levere Oscar i barnehagen fordi jeg var så dårlig at jeg bare lå...
Det ble mye barnetv på ham på den tiden....

Etterhvert flyttet vi, og vi kom oss endelig i hus der vi følte oss hjemme...
Men jeg som da var høygravid hadde fortsatt ikke klart å takle graviditeten.
Så jeg var fortsatt ikke blitt kjent med det lille som lå i magen min og sparket meg...
Til slutt ble jeg innlagt på Ullevåll til planlagt keisersnitt,og ut kom lille nydelig Hermine Victoria!!!
Slik skulle jeg ha følt det... Men det gjorde jeg ikke:-(
Jeg syns ikke at babyen min var noe nydelig i det hele tatt. Jeg syns hun var stygg!!!!
Det er helt grusomt for meg å sitte å skrive dette her, og tårene bare renner i strie
strømmer når jeg nå får dette ned på "papiret". Men jeg har behov for å skrive det
av meg og dele det med dere! Ikke vet jeg hvorfor,men for meg er det å skrive ned
ting en form for medisin... Om dere skjønner??
Tilbake til fødselen: Jeg fikk Hermine på brystet mens de sydde igjen magen min,
og jeg var glad. Glad for at hun var frisk og hel, glad for at fødselen gikk så mye
bedre denne gangen enn første gang. Men jeg hadde ikke den rette mammafølelsen
ovenfor henne:-( Den natten lå henne og meg alene på rommet, og hun lå og ammet hele natten.
Jeg husker akkurat den natten så utrolig godt, fordi hun var så snill. Hun var våken hele natten,men hun skrek ingenting! Hun bare lå der, ammet litt og lå der og stirret på meg. Akkurat som om hun visste at jeg ikke hadde det bra... (På denne tiden visste jeg ikke selv noe om at jeg var "syk")
Dette var den eneste natten hun var våken noensinne, etter denne natten har hun sovet hver natt. Utenom de første månedene hvor hun fikk mat en eller to ganger... Men hun har alltid vært enkel på natten!
Vi kom hjem fra sykehuset, og jeg gikk hjemme med henne... Men jeg var ikke glad i henne:-( Jeg ga henne kjærlighet, ammet henne, dullet med henne, ga henne rene bleier osv... Men jeg slet så fælt med å synes hun var søt. Jeg klarte ikke å synes at min egen baby var søt... Jeg var flau over at hun ikke var søt, og jeg var ikke glad i henne på riktig måte... Jeg forsømmet henne ikke på noen måte, det har jeg fått vite i ettertid av en jeg har snakket jevnlig med og som har sett både Hermine og meg sammen på den tiden... Og det var godt å vite, for når jeg først skjønte at jeg var veldig annerledes og uttafor denne gangen,så følte jeg meg veldig utilstrekkelig. Jeg var redd for at jeg hadde forsømt henne, og fikk selvsagt dårlig samvittighet for at hun ikke fikk det hun trengte fra meg.
Da Hermine var 6 dager begynte det som jeg ser på som et helvete, og som har gjort at jeg nå lever med en vond angst jeg aldri blir kvitt! Hun sluttet å puste!!!!! Det var helt JÆVLIG!!!!! Jeg satt med henne i fanget, og plutselig ser jeg at hun er blå!!!!!!!!!! Jeg fikk panikk, og ristet henne. Og da kom hun til seg selv igjen... Og dette var bare starten på det helvete jeg fikk i noen måneder:-( Inn og ut av sykhus, aldri sove pga angst for å finne babyne min død osv osv... Det var så jævlig vondt, og gjorde selvsagt ting helt uutholdelig. Ikke skjønner jeg den dag i dag at jeg overlevde....
Da Hermine var 4,5 måned var jeg helt uttafor og dypt deprimert! Jeg ville bare sove, spise, sove og spise. Stakkars Glenn, han gjorde ikke annet enn å jobbe masse, hjem til å ta over barna for jeg klarte ikke å ta meg av de... Han ble utslitt og jeg var helt udugelig. Så han tok affære og sendte meg 9 dager til min fvorittby New York sammen med en veldig god venninne. Og den turen hjalp meg så ufattelig mye!!!! Jeg tror jeg hadde mista all livsgleden om det ikke hadde vært for den "pausen" jeg da fikk der borte. Jeg savnet ikke barna mine et eneste sekund, og det tror jeg var fordi jeg var utsultet på både søvn, alenetid og få føle at jeg forsatt var Gro Anita. Og ikke bare en robot med angst!
Da jeg kom hjem derfra begynte ting å bli litt enklere... Jeg gikk fortsatt jevnlig og snakket med en jordmor. Og da Hermine var 6 måneder følte jeg for første gang at jeg var ordentlig glad i henne!! Det var så godt, å endelig få den følelsen ovenfor babyen min!!! Jeg begynte til og med å synes at hun var søt, og ting begynte å se lysere ut... Jeg kan forsatt ha dager hvor jeg har det vondt,men nå syns jeg hun er verdens nydeligste lille jente. Og jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for henne eller Oscar. Jeg elsker de to av hele mitt hjerte, og jeg setter så stor pris på den følelsen. For jeg har hatt det helt motsatt, og det unner jeg ingen mamma!!!!
Tilbake til pustingen og Hermine... Det fortsatte, og ofte sluttet hun å puste... GRUSOMT!!!! Hun ammet, og klarte ikke å svelge unna så hun ble kvalt. Det virket slik, og v var til underskelser på sykehuset. Stakkars lille hadde slanger i nesa og ned i magen osv.. Men de fant ikke ut noe... En kollega av Glenn på jobben hans hjalp oss masse. Han hadde mange tips, vi fikk låne madrass slik at hun ikke måtte ligge på siden om natten. Han var helt unik, og jeg er han evig takknemlig for all hjelp og tips han ga oss... Takk Bjørn!!!!!
Hun er frisk nå,og har ikke hatt pustestopp på enge. Men jeg er fortsatt redd, og klarer ikke å gå inn på rommet hennes når hun sover. Jeg står i døre helt til jeg hører at hun puster før jeg tør å gå inn... Er livredd for å finne en død baby... Og dette er noen en angst jeg desverre må lære meg å leve med... For den ser ikke ut til å slippe taket.

DER!!!! Da var det meste nede på "papiret".... Og det var deilig... Jeg har mye mer jeg kunne skrevet om akkurat dette. Kunne skrevet side opp og ned på alle de vonde opplevelsen ang pustestoppene, om alle tårene, om all skyldfølelselen og den dårlig samvittigheten. Men jeg kan ikke fortsette i det uendelige heller... Ting går bedre nå, og jeg har det bra! Men da legen min fortalte meg litt før jul at jeg var dypt fødselsdeprimert, så fikk jeg litt sjokk! Jeg gikk til legen fordi jeg var så sliten, og trodde jeg trengte noe vitaminer eller noe... Hun snakket lenge med meg, jeg måtte fylle ut et spørreskjema... Også sa hun det på en meget skånsom måte... Og jeg fikk sjokk. Herregud, jeg var da bare sliten, tenkte jeg... Men hun kjenner meg godt, og visste virkelig hva hun snakket om. Hun lot meg få tygge på det noen dager,så tok hun kontakt... Og nå har hun henvist meg til psykolog. Og jeg skal faktisk takke ja!!! Jeg tror det bare er sunt, og det skal bli godt å få snakke om alt dette med graviditen, abortene og alt etterpå....
Kanskje jeg kan snakke meg tom på det, og få hjep til å legge det i en skuff! Kanskje.... (?)

Klem fra en veldig åpen og ærlig Gro Anita.




















Gro Anita

35, Nøtterøy

Jeg er verdens heldigste! Giftet meg 11.11.11 i Dubai med MANNEN I MITT LIV, har to flotte barn: Oscar 07 og Hermine Victoria 10, og vi bor i drømmehuset vårt. Jeg elsker jobben min som flyvertinne, elsker mine venninner, elsker interiør og shopping og ferier og kafeturer og middager. Denne bloggen kommer nok til å handle en del om familielivet, "THE WEDDING" og meg generelt... Er verdens lykkeligste:-) For spørsmål: groanita77@hotmail.com









hits