Jeg er stolt av at jeg ALDRI har mobbet noen!

    Publisert: 27.09.2011 kl. 19:58
  • Kategori: Venner
  • Kommentarer: 1 skjnn

Jeg var ny p ungdomsskolen, og en dag s jeg en gutt fra min klasse som var p vei hjem. Det s ut som han bar alle bkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bkene med seg hjem p en fredag? Han m virkelig vre en nerd. Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), s jeg ristet p hue og gikk videre.

Da jeg gikk der, s jeg en gjeng med gutter, som kom lpende mot ham. De lp p ham, slo alle bkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham s han landet rett i sla. Brillene hans for av ham og jeg s de landet ca ett par meter i fra ham. Han s opp og jeg s en forferdelig tristhet i ynene hans. Jeg flte virkelig synd p ham, s jeg lp bort til ham.

Mens han krp rundt for finne brillene sine, s jeg trer i ynene hans. Da jeg gav brillene til ham, sa jeg- "De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!"
... ... ... ... ... ... ... ... ... ...
Han s p meg og sa- "Hei, takk!" Det var et stort smil i ansiktet hans.

Jeg hjalp ham med plukke opp bkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nrheten av meg s jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham fr. Han fortalte at han hadde gtt p en privatskole frem til n. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole fr. Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bkene hans. Han viste seg faktisk vre en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville vre med spille fotball p lrdag med meg og vennene mine. Han sa ja.

Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.

Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svre stabel med bker. Jeg stoppet ham og sa,

For en type du er, du kommer til bygge noen svre muskler med den svre stabelen med bker med deg hver dag!

Han bare lo, og gav meg halvparten av bkene.

I lpet av de neste 3 rene ble Jonas og jeg bestevenner. Da vi var i avgangsklassen, og drev funderte p videregende, bestemte Jonas seg for g allmennfag, mens jeg tenkte p handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville vre venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte p bedriftskonomi og satse p fotballen. Jonas var den som utmerket seg i vr klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.

Han var ndt til forberede en tale for avslutningen p skolen. Jeg var s glad det ikke var meg som mtte g opp p podiet tale.

P avslutningsdagen, s jeg Jonas, han s flott ut.

Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i lpet av ungdomsskolen. Han var gjennomfrt og s faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter gjre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.

I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervs i forbindelse med talen han skulle holde. S jeg gav han et klapp p skulderen og sa- "hallo tffing, dette blir kjempebra!"

Han s p meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte- "Takk!" sa han.

Da han begynte talen, renset han stemmen, og begynte...

- "Avslutningsdagen er en dag som er til takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tffe rene. Dine foreldre, dine lrere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest?.dine venner. Jeg er her for fortelle at det vre en venn for noen, er den strste gave du kan gi dem. Jeg skal fortelle dere en historie...."

Jeg s da p min venn med vantro nr han stod der fortalte historien om den frste dagen vi mttes.

Han hadde planlagt ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt p skolen, s moren skulle slippe gjre det etterp, og at han bar bkene hjem. Han s direkte p meg, og gav meg et lite smil. - "Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra gjre det mest ufattelige..."

Jeg hrte et gisp ut blant mengden av folk , nr den stilige, populre gutten fortalte om sitt svakeste yeblikk.

Jeg s hans far og mor s p meg med det samme takknemlige smil. Ikke fr i dette yeblikk skjnte jeg dybden av dette.

Aldri undervurder kraften i dine handlinger. -"Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt kunne pvirke hverandre p en eller annen mte. Se etter det gode hos andre!"

Ste kommentarer fra dere:

@nne-mor

27.09.2011 kl.22:44

Sterk historie!!!

Jeg har nulltoleranse for mobbing, og bryter inn om jeg ser noe slikt!

Dette kommer nok at jeg ble mobbet som barn og opp i ungdomsrene, s jeg vet hvor forbaska vondt det gjr og hvor deleggende det kan vre for en person.

Skriv en ny kommentar




Gro Anita

35, Nttery

Jeg er verdens heldigste! Giftet meg 11.11.11 i Dubai med MANNEN I MITT LIV, har to flotte barn: Oscar 07 og Hermine Victoria 10, og vi bor i drmmehuset vrt. Jeg elsker jobben min som flyvertinne, elsker mine venninner, elsker interir og shopping og ferier og kafeturer og middager. Denne bloggen kommer nok til handle en del om familielivet, "THE WEDDING" og meg generelt... Er verdens lykkeligste:-) For sprsml: groanita77@hotmail.com

Designet fungerer best i google crome,
firefox og opera. - Sumodesign












hits