Å være mamma ...

Jeg har virkelig fått kjenne på både kropp og sjel at det å være
forelder og mamma er tøft, og til tider meget vanskelig...
Ofte føler jeg meg hjelpesløs, redd, bekymret, lei meg og sliten.
Når man har barn så får man virkelig lært seg å kjenne på hele
stigen av følelser... På både godt og vondt.
Nå for tiden er min lille 3 åring litt i oppossisjon,og alt vi gjør og
sier er "dumt". Det er Dumme mamma, dumme pappa, dumme Hermine
osv osv... Også er han skikkelig i trass alderen nå... Så dette er en utfordring.
Det er verdens vanskeligste jobb å oppdra barn, og jeg hadde aldri trodd
at det skulle være så vanskelig og med så mye utfordringer...
Jeg elsker mine to små over alt i hele verden, de er den beste gaven jeg noensinne
kunne fått:-) Og jeg takker hver dag for dem...
Men man blir så sinnsykt sliten av å alltid "være på vakt". Man kan aldri slappe
av... Før jeg hadde barn visste jeg ikke hva bekymringer var... ;-)
Jeg syns det å være mamma er dritvanskelig, og skulle ønske at det fantes en "brukermanual"...
Hahahaha.... Da hadde det kanskje vært enklere... Hihi:)
Jeg er konstant bekymret for de...
- Puster Hermine?
- Har Oscar varme nok klær?
- Er jeg en dårlig mamma?
- Får de dekket sine primære behov av meg?
- Er jeg omsorgsfull og kjærlig nok mot dem?
- Er jeg for streng?
- Er jeg for snill?
- Klarer jeg å gi dem trygge rammer?
Dette er spørsmål jeg stiller meg selv hele tiden... Hele tiden lurer jeg på om jeg
er god nok for de...
Jeg har nå gått i 4 år uten en eneste hel natts søvn, og det tærer på kroppen. Men det er
verdt det, misforstå meg rett! Men jeg er hele tiden usikker på om jeg er bra nok for dem...
Måtte bare få ut litt tanker på en litt vanskelig dag...

Har dere andre mammaer det på samme måte? Eller er det kun meg?





Dette ble et litt vel personlig innlegg, men jeg følte for det akkurat nå....



Søte kommentarer fra dere:

Nina

05.05.2011 kl.21:50

Åhh vennen!!!

Jeg vet hvordan det er å föle att mann ikke rekker til, men jeg har gått i terapi, og nå vet jeg att jeg egentlig er dritbra som jeg er, og att mine barn ikke kan få en bedre mamma enn meg:) Jeg ser meg selv i speilet hver dag og ser en helt vidunderlig kvinne som er akkurat som hun skal väre, og jeg elsker meg selv, akkurat som jeg er. Men det har tatt nesten trettito år å kommer fram till det+ hjelp av en toppen psykolog:) Men svaren har jeg hatt selv hele tiden, behövde bare få rett spörsmål;)

Jeg tror att du kommer klare mammarollen bedre enn mange andre, for du er en trygg kvinne som vil dine barn vell.

STOR klem fine du :)

05.05.2011 kl.22:48

Du er den beste mamman dine barn kan ha.

og trass alderen er jo tøff!

Cathrine

06.05.2011 kl.09:19

Tror nok du beskriver hvordan de mange mødre føler seg. Å oppdra barn er vanskelig og krevende, men det er så mange fine stunder også. Jeg har lært meg en ting, det er å nyte de små gode opplevelsene og ta utfordringene når de kommer.

Du har to herlige barn som stråler og har det supert :-)

En artig ting å se på er når unger får ting til, de blir helt rusa på mestringsfølelsen, la de bli det og de vokser.

Tror nok heller ikke at du er for streng med dem. Unger trenger rammer rundt seg og jeg trøster med meg at når de blir eldre så takker de meg for det (håper jeg :-P)

Ha en strålende helg :-)

Maria

06.05.2011 kl.09:41

Skjønner godt hvordan du tenker, Gro Anita. Livet blir snudd på hodet når man får barn, og akkurat som deg så er jeg konstant bekymret for ett eller annet som har med barna å gjøre.

Det å være streng mor er bare et tegn på at du ønsker dem det beste, de som ikke har fått noen grenser hjemme får det vanskelig når de skal ut og fungere i verden uten mamma og pappa. Som det blir nevnt over her så skjønner de senere at de kan takke deg for å ha oppdratt dem, og når de får barn selv skjønner de det enda bedre.

Trassalderen er hard å komme gjennom, jeg er nå på runde 2... Oliver var skikkelig trassig fra før han fylte 2 til godt over 4... Raserianfall og det som verre var. Vi passet på å være konsekvente, og selv om vi ikke syntes at det funket den gangen så har det nok det på lang sikt. Da vi var på Villa Paradiso på Grünerløkka med guttene for en stund siden kom servitøren bort til ham da vi skulle dra, og sa at han var den høfligste gutten hun hadde hatt i restauranten. Jeg får fortsatt en tåre i øyet når jeg tenker på det.. :)

Bare hold ut, det blir bedre :-*

Stor klem fra Maria

Gro Anita

06.05.2011 kl.20:37

Kjære dere: Tusen tusen takk for gode ord... Disse ordene trengte jeg virkelig nå!! Det er så godt å høre at man ikke er alene.

TUSEN TAKK!!!

Ble helt rørt til tårer da jeg så deres fine ord nå:-)

kristin BOLNUEVO:-))

07.05.2011 kl.07:16

hei vennen, selvom jeg "bare " har vært mamma i seks måneder, så kjenner jeg meg veldig igjen i det du skriver...jeg trodde jeg visste hva bekymringer var før jeg fikk barn..,.men det har jeg virkelig fortstått nå....de verste katastrofetankene får virkelig utløp og man er jo konstant bekymret...Finnes jo ingen ting bedre enn å være mamma, men fy søren så slitsomt det kan være også. Synes du gjør en kjempe jobb jeg vennen, de har alt de trenger, på alle plan og de vokser opp i trygge og omsorgsfulle omgivelser med en mamma og pappa som vil gjøre alt for dem. Flink er du vennen, stå på:-) masse klemmer Kristin

Tante Jul

07.05.2011 kl.22:58

GJETT om vi andre også har det sånn! Årevis med lite søvn og konstante bekymringer tærer virkelig. Selvfølgelig er det verdt det, for den kjærligheten og takknemligheten en føler når en ser på barna sine er det ingenting som kan måle seg med, men innimellom hadde det vært fint å bare få være seg selv og ikke tenke på andre...

Stå på, plutselig er de tenåringer og flytter hjemmefra, og da kan du VIRKELIG begynne å bekymre deg ;)

Karolina

18.05.2011 kl.19:08

Hei,

Jeg har aldri skrevet en kommentar i en blogg før, men dette du skriver treffer meg veldig.

Jeg søkte "tøft å være mor" i google feltet, og vips så var jeg inne på bloggen din.

Jeg har en '07 gutt og en '10 jente og opplever akkurat det samme som deg!

Det kunne like gjerne vært mine ord som du har skrevet.

Treåringen krever tydeligere rammer og jeg kjenner at usikkerheten brer over meg.

Som deg blir jeg usikker på om vi er for strenge, for snille, er vi tydelige nok, hva tenker barnehagen om oss som foreldre osv.

Men kanskje vi skal ta det som et tegn på hvor mye vi bryr oss om barna våre, de er jo det kjæreste vi har! ;)

Tusen takk for at jeg fikk "lese tankene dine", det gjør godt å se at jeg ikke er alene med usikkerheten!

:)

Pearl

26.05.2011 kl.13:24

Det er så godt at du skriver et slikt innlegg, for det er så sant, så sant!

Det å være mamma er jo noe som sliter oss ut, selv om vi elsker det. Og de konstante bekymringene...

Jeg er glad for at flere forteller det rett ut som det er i stedet for å "pynte på alt mulig".

Å være mamma er, som du sier, verdens vanskeligste jobb, samtidig som det er verdens beste og mest berikende jobb.

Ha en super dag :)

Skriv en ny kommentar




Gro Anita

35, Nøtterøy

Jeg er verdens heldigste! Giftet meg 11.11.11 i Dubai med MANNEN I MITT LIV, har to flotte barn: Oscar 07 og Hermine Victoria 10, og vi bor i drømmehuset vårt. Jeg elsker jobben min som flyvertinne, elsker mine venninner, elsker interiør og shopping og ferier og kafeturer og middager. Denne bloggen kommer nok til å handle en del om familielivet, "THE WEDDING" og meg generelt... Er verdens lykkeligste:-) For spørsmål: groanita77@hotmail.com

Designet fungerer best i google crome,
firefox og opera. - Sumodesign












hits